I anledning den oppsiktsvekkende bokdebuten Veier i livet til LIVET har forlaget gjort et intervju med forfatteren. Dette for å gi leseren et innblikk i hvem som skjuler seg bak pseudonymet Ijo, og for å høre litt om hvordan prosessen med skrivingen har vært.

Først vil jeg gjerne vite hvordan du fikk ideen til å skrive bok. Var det noe du hadde gått og tenkt på lenge?

Å skrive bok er ikke det første en tidligere dyslektiker tenker på. Jeg sier «tidligere» for etter hvert som arbeidet skred frem, viste det seg at jeg ikke hadde så mange skrivefeil. Ideen fikk jeg allerede for tretti år siden da jeg ble oppfordret til å skrive om livet mitt. Jeg klarte å skrive noen titalls sider, men så kom den berømte skrivesperren. Og den forsvant ikke før i fjor.

Du har valgt å bruke pseudonym og skrive i tredjeperson. Kan du si noe om grunnen til det?

Det var helt nødvendig for å få avstand til historien. På den måten ble det som å skrive om en annen person, og det gjorde det mye lettere.

Men mange vet jo hvem du er?

Ja, jeg regner med å bli gjenkjent. 

Hvis noen fra media skulle ønske å intervjue deg, vil du da stå frem med ditt eget navn?

Jeg er litt i tvil, men nå er jo boken skrevet og jeg trenger ikke den avstanden, så hvorfor ikke. Men det kan ikke være noen lange seanser på bibliotek eller lignende, for det orker jeg ikke.

Hvor kommer navnet Ijo fra? Er det en historie bak navnet som du vil dele med oss? Og hva kan du si om tittelen på boken?

Navnet kom seilende en tidlig morgenstund, og har ikke egentlig noen historie. Tittelen speiler det en vandrer går gjennom på livets ferd, der en må gå små og store veier, ofte i rundkjøringer, over og under broer, via små og store veier til en til slutt ender opp langt borte i horisonten – som forhåpentligvis blir til LIVET.

Boken består av to deler. Den ene handler om din biografi, i den andre skriver du om de ulike terapiformene du har arbeidet med store deler av livet. Kan du si noe om hvorfor boken fikk denne utformingen?

Jeg fant ut at det ville bli mest ryddig og oversiktlig på den måten, med det selvbiografiske først, og det som omhandler supplerende terapier i den andre delen. Det selvbiografiske er for øvrig strukturert etter syvårsperioder og viser hvordan det ene ledet til det neste. 

Hvem ønsker du å nå ut til med boken?

Alle som er opptatt av teaterhistorie, vil kunne finne interessant stoff i boken. Det samme gjelder for dem som er interessert i supplerende terapier. Ellers håper jeg jo at noen vil synes historien om mitt liv er spennende å lese om.

På omslaget ser vi bilde av en rund gjenstand. Hvorfor nettopp denne?

Det er en gjenstand som illustrerer hvordan energier beveger seg. Ifølge dem som kan se energier, beveger de seg i sirkler og spiraler. Bare tenk på når vasken er full av vann og du tar proppen ut, da danner det seg en sirkel med «hull» i midten som vannet virvler rundt. Å behandle mennesker er i aller høyeste grad å arbeide med energier. Ofte har klientens energier stoppet opp, og en må forsøke å få dem i gang igjen. Videre når en ser på denne gjenstanden, synes jeg en får muligheten til å fordype seg i disse spiralene og ikke minst hvordan lyset spiller inn i sirklene. Noe settes i gang slik det gjør når en ser et flott kunstverk. Nesten hele boken handler jo om energier.

I boken er det mange flotte bilder, bant annet av kunstgjenstander som du har i ditt eget hjem. Kan du si noe om utvalget, og hvorfor nettopp disse gjenstandene?

Noen illustrerer jo det som det blir fortalt om. Andre er med ganske enkelt fordi de er vakre. 

Hva var det mest utfordrende i arbeidet med boken?

Utfordrende? Vel, med tretti års skrivesperre syntes jeg at jeg hadde fått nok, så jeg slapp de store dramatiske utbruddene som å gå i skogen og skrike eller rive meg i håret. Det siste hadde nå ikke hjulpet så mye på frustrasjonen ettersom jeg har så lite hår å rive i. Det høres kanskje sprøtt ut, men det var som om et skred løsnet – og teksten kom mer eller mindre av seg selv. Iblant med litt vel stor intensitet, kanskje, for det ble en altoppslukende prosess. Likevel, jeg har jo formulert mye av stoffet gjennom kurs og foredrag gjennom årenes løp, og slik sett var det ikke så vanskelig å finne ordene.

Hvordan føltes det da du endelig fikk boken i hendene?

Jeg følte en stor varme og glede. «Tenk at det er blitt en bok!»

Har du fått noen tilbakemeldinger så langt?

Jeg har fått mange! Folk jeg kjenner, er naturlig nok overrasket. Og ellers går tilbakemeldingene på at boken er vakker og god å holde i. Og ikke minst at den er god å lese, med mye plass på sidene. Og så er de jo forbauset over alt jeg har opplevd i livet.

Nå som du har debutert, kommer vi til å høre mer fra deg? 

Forfattere pleier jo å si: «Ja, men det er en hemmelighet!» Men tittelen kan i alle fall røpes. «Det dramatiske og forskrekkelige eventyret om familien Borre Borreliasen og deres endeligt». Det handler om borreliose eller sykdom ved flåttbitt.

Da gjenstår det bare å ønske lykke til med det. Her er noen motiver fra boken.

Energier.

«Skyggen». Kunstner: Ray. C. Laget i Paris i 1952.

Ashtar. Kunstner: Jeanette Leine.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Madonna. Ukjent kunstner fra Kanariøyene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

FacebooktwitterFacebooktwitter
FacebooktwitterFacebooktwitter